I fylgje verdas største undersøking om læring – artikkel i BT 16.02.2009 – Undervisningens hellige gral, er konklusjonen – Det mangler ikke på forklaringer om hva som er viktigst for god undervisning. Meningene er mange og forslagene kommer tett som hagl. Det meste er feil, skal vi tro professor John Hattie ved Universitetet i Auckland på New Zealand. Men Malin Tveit Husefest har helt rett.
I et gigantisk forskningsprosjekt peker John Hattie ut samspillet mellom elev og lærer som den desidert viktigste faktoren for læring. Skolepolitiske kjepphester fra høyre og venstre, som gruppestørrelser, skolemat, lekser, tester eller eliteklasser tillegger John Hattie minimal læringseffekt
Konklusjonen er at det som har mest innverknad på elevane si læring er læraren si evne til å fremje elevane sin kommunikasjon, samarbeid mellom lærar og elev samt eleven si sjølvevaluering. Det er viktig at eleven veit kva dei kan og kva dei ikkje kan. Dette bør dei formidla til læraren, noko som krev tillit og tryggleik – seier undersøkinga.
Andre punktet er at læraren ikkje gjer arbeidet lett, men vanskelig for eleven. Dei skal ha noko å strekkje seg etter. Dei skal vita kva som er forventa av dei slik at dei kan heva seg til eit høgare nivå.
Eg ser i mi undervisning i praksisperiode at dette er moment som er viktige. Eg må kjenna elevane, snakka direkte til ei, få tilbakemelding og ta fatt i situasjonar som er ugreie for å rydda opp i det.
Elevane har prosjektarbeid om anten Voss før og no eller Bergensbanen. I dette prosjektet har eg freista å vera klar på mål, kva forventar eg av slutt-resultatet til gruppene, men eg har ikkje hatt mål for prosessen. Dette hadde kanskje teke gruppearbeidet over i nye dimensjonar?? Kanskje. Me diskuterte det, men kom til at det kunne ta for lang tid. Til ei anna gong hadde det vore artig å freista.
Eg her heldig som har øvingslærar som let meg diskutere vegen vidare, gjev meg tilbakemelding på om eg er tydeleg nok i høve kva som skjer og skal skje. Og ein ting eg definitivt har lært er at målet må gjentakast heile tida for at dei skal få det med seg. Her kan eg hjelpa dei ytterlegare.
I dag kom me til at elevane skulle evaluere gruppearbeidet med å skriva ein logg frå det som dei har vore med på. Det er bra. Kanskje skulle dette vore klarlagd tidlegare slik at dei i prosessen tenkte på at det skulle skje, men kanskje det og er greit at dei har ein ting å forhalda seg til i denne omgang og at melding om evaluering kjem i ettertid. Det gjenstår å sjå av resultatet korleis elevane har evlauert dette.
Eg ser at elevane har lært samarbeid, lært mykje om Voss, lært av kvarandre, lært av foreldra, lært å skriva, lært å formidla og eg har kunna vorten betre kjend med dei på ein heilt annan måte enn om det kun hadde vore klasseromsundervisning.
Eg trur at læraren tel og det er viktig å visa engasjement og interessa for det ein driv på med, både fagleg og sosialt. Men eg trur det er viktig med prøvar som evaluering og sjølvevaluering slik at ein får ein betre oversikt på kva ein kan og ikkje. Det er engasjementet rundt eleven som tel, det er eg einig i, det trengs ikkje mykje utstyr, men omtanke og at ein er synleg og tilgjengeleg som lærar.
